I det sorte hullet
Jeg synker dypt ned i et sort hull og der kan jeg bli en hel dag. Depresjon, redsel, sinne.
Det gleder med å oppleve at jeg har blitt flinkere til å komme opp igjen. Før kunne jeg bli der nede i uker, nå er det bare snakk om en time pluss/minus av gangen og pr dag.
Gå tur, ut i snøen og base, sykle, bade, sole seg… energien er ikke på topp men jeg klarer å komme meg ut! :)
I dag er jeg nede. Men jeg tok på meg parkdressen og tok selfies som folk er drittlei og lå i snøen og så på himmelen. Det er meditasjon.
Så er jeg litt på opptur igjen. Og har jo så mye å glede meg til og se frem til! Skitur på fjorden som jeg er så heldig å bo rett ved, lage bål og grille, løpe meg glad og varm. Skøyter med gubben i Spikersuppa. Det første badet i sjøen i april. Sole meg og dra på camping. Dtømmer om Paris, Roma, Praha og Statsoperaen der…. fiske… grillfest… vennetreff… Jeg skal gjennomføre å gjøre noe gøy / sprell hver dag! Vi lever bare en gang og vet ikke hvor lang tid vi får.
En dag om gangen.
Så, hullet er dypt, men heldigvis er veien opp kortere og kortere.
Gjør denne helgen til den beste hittil og kos dere ♥
