Dikt Anita Oline
Livet er ingen dans på roser,
d
er er fullt av torner på livets vei,
r
ører du tornene vil det smerte, men kan vi unngå å røre dem? Nei.
Vi må bare ta på dem, kjenne på smerten, blø litt og gråte til såret gror og utfordringen som det er å leve er nettopp å tørre å sette ORD
på smerten, på sorgen, på savnet og tankene, del det med noen du føler gir støtte.
En dag vil du plutselig kjenne en følelse inni deg som er en fred med deg selv. Ta vare på den og si til deg selv:
Jeg er sterk, jeg er tøff og modig, jeg lærer. Jeg er unik og verdifull.
Dette klarer jeg. Tenk positivt.
